Historieløst av Knoll og Tott.

Hva det er etablerte politikere tenker på når de kaster seg ut på bombetokt overfor andre politiske partier, er ikke alltid like godt å vite. Men at de av og til fremstår som mer eller mindre nybegynnere når de prøver seg, bør være unndratt enhver tvil.

Det er ikke det at jeg nødvendigvis er uenig når jeg leser i Dagsavisen 7. mai at Bård Vegar Solhjell og Audun Lysbakken sier Fremskrittspartiet sitt slagord «For folk flest» sannsynligvis er det største bruddet på markedsføringsloven vi noensinne har sett i Norge. Det er bare at jeg forstår ikke hvordan to stykker som har vært i politikken så lenge ikke skjønner hvordan et slikt framstøt vil virke inn på oppslutning til Fremskrittspartiet. For er det en ting Fremskrittspartiet liker så er det å spille offer og si at motmælet er et angrep på velgerne deres.

"En hel side i Dagsavisen uten et eneste ord om egne løsninger er ikke oppskriften på å ta velgere fra Frp. Det er derimot oppskriften på å befeste Frps posisjon som et av norges største partier"

Sitatet er hentet fra en Morten Drægni sin blogg, og er kloke ord andre på venstresiden har godt av å lytte til. Skal Fremskrittspartiet nedkjempes er den eneste måten å gjøre det på gjennom intenst arbeid for egen politikk, ikke gjennom bombetokt overfor andre partier.

Husk ryggmargsrefleksen er å forsvare seg!

Frp og kommersialisering av kunsten.

All den tid det finnes velgere her i landet som er på kunstnernes side i spørsmålet om hvorvidt staten skal subsidiere deres virke – slik ordningen fungerer i dag – vil Frp være forsiktige i sin framferd overfor kunstnerne for ikke å skyve sympatiserende velgere bort fra seg.

Et åpenbart dobbeltspill, med andre ord.

På spørsmål fra Vibeke Løkkeberg i RedaksjonEN, onsdag 18. mars, på om Siv Jensen syntes Henrik Ibsen er en kulturskatt for Norge svarte Siv Jensen at hun var enig i at Henrik Ibsen er en viktig kulturskatt for Norge. Vibeke Løkkeberg fulgte deretter opp med å presisere at hvis Frps kulturpolitikk - en politikk som tar sikte på å redusere subsidiene å la markedet bestemme - hadde vært gjeldende i Henrik Ibsens samtid, ville verden aldri fått høre om han fordi at han i sin samtid var alt annet enn ettertraktet. Noe som strider mot markedstankegangen. Vibeke Løkkeberg poengterte videre at bare tiden kan vise om en kunstner vil kunne bli verdt sin vekt i gull eller ikke.

Debatten kan sees her; http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/246427

Siv Jensen innrømmet i dette programmet at med hennes parti i regjering vil subsidiene kunstnerne får – subsidiene som gjør det mulig for kunstnerne å holde på, subsidier kunstnerne har fått i alle de år – bli redusert, og at som følge av det vil fremtidige Henrik Ibsen få alvorlige problemer med å slippe til.

Siv Jensen sa like etterpå at grunnen til at hennes parti ikke støtter subsidiering av kunstnere er at Frp mener det gjør kunsten godt å bli utsatt for mindre "statlig innblanding".

(ref; subsidier)

Uansett. Vibeke Løkkeberg eier ikke sosiale antenner, og får meg til å undre hvorfor enkelte selverklærte intellektuelle ikke evner å ta høyde for hvordan de selv oppleves av andre.

Kanskje ikke så smart, allikevel? Eller bryr seg bare ikke?

Samme hva det måtte være så tror jeg mange sitter igjen med en følelse av at Vibeke Løkkeberg hadde gjort seg selv - og de hun angivelig sloss en kamp for - en tjeneste om hun hadde holdt seg borte fra de politiske debattene.