Nå hører og ser vi at et annet folk rammes av den samme form for skitten krigføring. Okkupasjonsmakten, den israelske stat, har tatt et helt folk som gissel, og kjører rått med represalier mot uskyldige. Det store flertallet av palestinere i Gaza straffes for det et lite fåtall gjør. Mange hadde forventet en helt annen oppførsel av en stat som presenteres som demokratiets fortropp i Midt-Østen. Israel har lukket Gaza hermetisk, og det er som mange ganger før sivilbefolkningen som lider og må ta omkostningene. Dette usle overgrepet mot et helt folk rammer blindt: Det uskyldige barnet like mye som den bevæpnede Hamas-krigeren. Israel har stengt av et helt samfunn. Strømmen er borte, sykehusene går tomme for livsviktige medisiner, og ingen varer kommer inn. Folk er uten livsnødvendigheter. Israel tar kvelertak på et helt samfunn. Vanlige uskyldige folk blir terrorisert og årsaken er at det skytes raketter fra palestinske område innover israelske territorium. Og det gjøres jaggu også andre veien. Kanskje fortrinnsvis fra fly og helikopter. Eller med de israelske stridsvognene som ruller inn fulgt av bulldosere. Bulldosere som jevner hus og hele bydeler med jorden. Da skal man ikke bli så fryktelig overrasket hvis noen tar igjen. Under krigen i Norge ble det kalt motstandsbevegelse. De kunne finne på å sprenge bruer, jernbaneoverganger og skyte tilbake mot okkupasjonsmakten.
Verdenssamfunnet med USA i spissen har ikke akseptert palestinernes rett til selv å utpeke sine ledere. EU og USA definerer Hamas som en terrororganisasjon. Palestinerne skal tvinges til å velge annerledes. Det de da ikke forstår er at det nettopp er fortvilelsen og uretten som har ført folk inn i folden til Hamas. År etter år med fornedrelse og undertrykking gjør noe med folk. Det saker desperasjon. Like lite som krigen i Irak reduserer antall terrorister - like lite fører utsultningen av befolkningen i Gaza til fred og forsoning.
Men det er vel heller ikke meningen?
